Baptistenes Speiderkorps

Foreningen av baptistspeiderne ble grunnlagt i 1954 på prinsippet av de likheter som ligger i speideres lære og den moralske lære av Baptistkirken. Frem til 2017 var det fortsatt en rekke land hvor baptistspeideren bare var for gutter, men etter mye press fra baptistkirker over hele verden ble det i 2016 bestemt at man skulle utvide programmet til å også omfavne jenter. Norge var et av landene der baptistspeideren åpnet for jenter meget tidlig og har helt siden 1964 hatt programmer for både jenter og gutter.

 

Religion i fokus

I likhet med de fleste andre speidergrupper som har vokst ut av en religiøs organisasjon, bygger mye av arbeidet til baptistspeiderne på deres tro. En rekke religiøse emblemsprogrammer brukes av baptistspeiderne for å oppmuntre ungdom til å lære om sin tro og å anerkjenne de voksne som gjøre en betydelig innsats for ungdommene i det religiøse miljøet. Disse religiøse programmene er opprettet og administrert av de ulike religiøse gruppene, ikke av BSA selv, men alle program må godkjennes av BSA sentralt før de kan undervises.

 

Gud og Meg

Prisene gitt av den religiøse organisasjonen består av en unik medalje for hvert program medlemmene gjennomfører. Prisene blir i de fleste tilfeller bare utdelt ved meget formelle anledninger. Barn og unges medalje er sølv på lilla bakgrunn, mens medalje for voksne er lilla på en bakgrunn av sølv. Alt i alt er det fire høythengende priser man kan tildeles. Serien består av; Gud og Meg, Gud og Familie, Gud og Kirke, samt Gud og Livet. Alle program har sin egen unike medalje.

 

BSA Speiderlov

BSAs versjon av speiderloven sier blant annet at “en speider er ærbødig mot andre. Han er ærbødig mot Gud. Han er trofast i sine religiøse plikter og respekterer overbevisninger fra andre i saker om levesett og religion”. BSAs erklæring om religiøst prinsipp sier “ingen medlem kan vokse til den beste typen borger uten å anerkjenne seg Guds plikt og dermed anerkjenne det religiøse elementet i opplæringen av medlemmet”. Det første religiøse anerkjennende programmet for speidere begynte i 1926 da den romersk-katolske erkebispedømmet i Los Angeles opprettet Ad Altare Dei. Programmet ble utvidet nasjonalt i 1939 og videre internasjonalt i årene som fulgte.

 

Baptistene i Norge

I Norge er baptistene representert ved Det Norske Baptistsamfunn, samt ved enkelte mindre, uavhengige menigheter. Baptistsamfunnet kom til Norge rundt 1857 med den danske sjømannen F.L Rymker som bosatte seg i Porsgrunn, hvor han stiftet den første baptistmenigheten i 1860. Forarbeidet i Porsgrunn var gjort av G. A. Lammers, som drev en mindre frimenighet i Skien. Etter at F.L Rymker grunnla baptistkirken, sluttet både G. A. Lammers og fem andre medlemmer fra Skien seg til det nye samfunnet i Porsgrunn. Baptistene vokste raskt i Norge og innen få år var det baptistkirker så langt nord som Tromsø, hvor man i dag finner et av de største samfunnene. Den Norske Baptistkirken startet med speiderarbeid i 1945 og åpnet for jenter allerede i 1964, som en av de første i verden til å gjøre så.

 

Den første baptistkirken

Historikere sporer den tidligste Baptistkirken til 1609 i Amsterdam, hvor den engelsk separatisten John Smyth var pastor. I samsvar med hans tolkning av Det nye testamentet avviste han dåp av spedbarn og innledet kun dåp av troende voksne. Baptistkirken spredte seg videre til England, før den raskt spredte seg over hele Europa og til USA. Thomas Helwys formulerte en særegen forespørsel til den Engelske kirken hvor han ga uttrykk for at staten skulle holdes adskilt i juridiske saker, slik at individer kunne utøve religionsfrihet. Helwys døde i fengsel i 1616, som en følge av den religiøse forfølgelsen fra den engelske kirken på ordre fra King James I. Det største baptistsamfunnet i dag er den sørlige baptistkonvensjonen (SBC), med over 15 millioner medlemmer.