Historie

Speideren er en organisasjon som tar sikte på å støtte unge mennesker i sin fysiske-, mentale- og åndelige utvikling, slik at de kan innta en konstruktiv, deltakende rolle i samfunnet. Dette gjøres med sterkt fokus på utendørsaktiviteter og overlevelsestrening. I løpet av første halvdel av det tjuende århundre vokste speideren til å omfatte tre store aldersgrupper for gutter, Cub Scout, Boy Scout og Rover Scout. I 1910 fikk også jentene sin egen speiderorganisasjon da Girl Guides ble grunnlagt med egne grupper for Brownie Guide, Girl Guide, Girl Scout og Ranger Guide. Fra starten i England har speiderne spredt seg over hele verden og er i dag en av verdens største verdensomspennende ungdomsorganisasjoner.

Speideren har egne programmer for alle de ulike aldersgruppene og for hver aktivitet en speider mestrer, mottar de et eget diplom og et merke som sys på uniformen. Programmene er meget uformell og har som mål å lære barna grunnleggende ferdigheter som friluftsaktiviteter, camping, skogbruk, sjøaktiviteter som kano, fisking og båt, fotturer, backpacking og ulike sportsgrener. En annen anerkjent karakteristikk speideren benytter seg av er uniformen, som tar sikte på å viske ut alle sosiale forskjeller mellom medlemmene og øke likestillingen.

 

World Organization of the Scout Movement (WOSM)

De to største paraplyorganisasjonene for speiderne er World Organization of the Scout Movement (WOSM) for gutter og World Association of Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS), først og fremst bare for jenter, men de godtar også medlemsgrupper som består av både jenter og gutter.

 

Robert Baden-Powell, speiderenes far

Speiderorganisasjonen startet nærmest av seg selv, men det var boken “Scouting for Boys”, skrevet av engelskmannen Robert Baden-Powell i 1908, som krediteres med å ha lagt grunnlaget for speiderne. Baden-Powell arbeidet som lærer på Charterhouse, en av Englands mest berømte offentlige skoler, han hadde en fortid fra det militære og elsket naturen. I løpet av livet ga han ut flere bøker i håp om å få unge gutter ut av byene og inn i villmarken. Under den andre Boerkrigen mellom det Britiske Imperiet og to Boer-stammer i Sør Afrika i perioden 1899 til 1902, var Robert Baden-Powell sjef for de britiske styrkene og hjemme i England ble han etter krigen mottatt som en folkehelt.

Da han kom tilbake til England, merket Baden-Powell at gutter viste stor interesse for boken hans, “Aids to Scouting”, som ble brukt av både lærere og ungdomsorganisasjoner. Boken anses i dag som verdens første speiderhåndbok. Baden-Powell ble oppfordret til å skrive om denne boken og da spesielt for en organisasjon som het Boys Brigade, en stor ungdomsbevegelse i England som ble drevet med militær presisjon. Baden-Powell mente at den militære vinklingen ikke var passende for unge barn og mente man kunne vokse langt raskere og få langt flere barn aktiv om man gjorde det hele langt mer uformelt.

Speiderbevegelsen etablerte seg raskt gjennom hele det britiske imperiet da Baden-Powell publiserte boken “Scouting for Boys”. Allerede i 1908 ble det etablert speidere i Gibraltar, Malta, Canada, Australia, New Zealand og Sør-Afrika. I 1909 ble Chile det første landet utenfor det britiske imperiet til å starte sin egen speiderorganisasjon med anerkjennelse av Baden-Powell. Det første speiderstevnet ble avholdt i 1909 i parken ved The Crystal Palace i London. Stevnet så mer enn 10.000 gutter delta. I 1910 hadde både Argentina, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, India, Malaysia, Mexico, Nederland, Norge, Russland, Sverige og USA etablert egne speiderorganisasjoner. Speideren fokuserte i utgangspunktet på gutter i alderen 11-18, men etterhvert som bevegelsen vokste, ble det behov for lederopplæring og programmer for også yngre- og eldre gutter, samt jenter. De første gruppene for jenter og unge gutter var på plass i 1912. De opererte selvstendig inntil de fikk offisiell anerkjennelse fra hovedorganisasjonen. I USA fikk man sitt første speiderprogram for jenter så tidlig som i 1911, men offisiell anerkjennelse ble ikke oppnådd før 1930.