Metodistkirkens Speiderkorps

Metodistkirkens speiderkorps er en sentral del av Metodistkirkens barne- og ungdomsforbund (MBU). Speiderkorpset til Metodistkirken er en avgjørende del av kirkens arbeid med barn og unge. Speiderkorpset er tilsluttet Norges speiderforbund og har speidergrupper over hele Norge.

 

Historien

Metodistkirkens speidergutter var et speiderkorps som ble grunnlagt i 1924 og i mange år var de tilknyttet Norsk Speidergutt Forbund. I 1945, da barne- og ungdomsarbeidet i Metodistkirken ble kraftig utvidet, ble også speiderkorpset for guttene tatt inn under Metodistkirkens Barne- og Ungdomsforbund og fikk navnet Metodistkirkens speiderkorps gutter. Metodistkirkens speiderjenter var frem til 1945 tilknyttet Norges KFUK-speidere. Samtidig med utvidelsen av MBU i 1945, brøt speiderkorpset for jenter med KFUK og fikk navnet Metodistkirkens speiderkorps jenter. I 1978 ble de to korpsene slått sammen etter at guttenes korpsting enstemmig vedtok å slå seg sammen med jentene. Det nye speiderforbundet hadde i 1978 like over 2.000 medlemmer. Samme år ble Kari Oden valgt som forbundets første leder og man søkte året etter om medlemskap i Norges speiderforbund. Etter sammenslåingen vokste speiderkorpset raskt og allerede ved utgangen av 1979 hadde de nesten 3.000 medlemmer.

 

Metodistkirkens Barne- og Ungdomsforbund

Metodistkirkens Barne- og Ungdomsforbund (MBU) er Metodistkirkens eget forbund for arbeid med barn og unge som er tilknyttet kirken. MBU er ansvarlig for alt arbeid med barn og unge i regi av kirken over hele Norge og jobber tett med andre barn- og ungdomsforbund over hele verden. MBU er å finne i de aller fleste Metodistkirker i Norge og arrangere aktiviteter som speiderne, kor, søndagsskole og en rekke andre aktiviteter som passer barn og unge. I Norge har MBU i dag ca 1.200 medlemmer, i tillegg til medlemmer fra organisasjoner som Metodistkirkens speiderkorps. MBU er medlem av både Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Frikirkelig Barne- og Ungdomsunion (FBU).

 

Metodistkirken

Bevegelsen som skulle bli United Methodist Church begynte på midten av 1700-tallet i den engelske kirken. En liten gruppe studenter, inkludert John Wesley, Charles Wesley og George Whitefield, møttes på Oxford University. De fokuserte alle tre på bibelstudier og metodisk studie av skriften og å leve et hellig liv. Andre studenter mobbet de tre mye og ga dem kallenavnet “Holy Club” og “Methodists” for deres metodiske og eksepsjonelt detaljerte arbeid i sin bibelstudier, meninger og meget disiplinerte livsstil. Til slutt startet de tre individuelle samfunn for medlemmer av Church of England som ønsket å leve et langt mer religiøst liv med streng disiplin. Trossamfunnet ga de navnet The Holy Club.

I 1735 dro John og Charles Wesley til Amerika i håp om å lære evangeliet til de amerikanske indianerne i Georgia-kolonien. I stedet ble John prest i en kirke i Savannah. Hans forkynnelse fulgte Bibelen slavisk og prekener var fylt av strenge regler. Han ble raskt ansett som for ekstrem og menigheten avviste ham. Etter to år i Amerika returnerte han til England forkastet og forvirret. På sin reise fra Amerika hadde han møtt på tyske moravianere og da han kom tilbake til England tilbrakte han mye tid med en tysk moravian med navn Peter Böhler. Peter trodde at en person var frelst utelukkende gjennom Guds nåde og ikke av gjerninger. John hadde mange samtaler med Peter om dette emnet og i 1738, etter at han hadde lest Martin Luthers forord til romerne, kom John til at hans gode gjerninger ikke kunne redde ham og han måtte slå seg til ro med å hvile i Guds nåde for evig frelse. For første gang i sitt liv følte han full fred og trygghet i sin frelse. To år senere oppløste han the Holy Club og åpnet St. George’s United Methodist Church. Den første kirken ble åpnet på hjørnet av 4th og New Street i Philadelphia. Et nabolag John hadde tilbrakt mye tid i når han var i USA.