Speiderløftet

Siden utgivelsen av Scouting for Boys i 1908, har alle speidere og ledere over hele verden avlagt speiderløftet. Dette er et løfte om å leve opp til bevegelsens idealer og alltid gjøre sitt beste for å følge speiderloven. Speiderløftet og speiderloven har blitt endret flere ganger siden organisasjonene ble grunnlagt i 1908 og varierer fra land til land. Selv om de fleste speiderorganisasjoner verden over bruker ordet “løfte”, pleier noen, som for eksempel Boy Scouts of America, å bruke ordet “ed” i stede. Vanligvis vil speidere og veiledere gjøre det trefingrede speidertegnet når de avlegger løftet sitt.

 

Det orginale speiderløftet fra 1908

I sin opprinnelige bok Scouting for Boys introduserte Baden-Powell første gang speiderløftet, som den gang var:

 

På min ære lover jeg….. (navn på speideren)

Jeg vil utføre min plikt ovenfor Gud og konge

Jeg vil gjøre mitt beste for å hjelpe andre, uansett hva det koster meg

Jeg kan speiderloven og jeg vil overholde den.

 

Mens man avla løftet, ville speideren stå oppreist, holde sin høyre hånd oppreist i skulderhøyde, med håndflaten vendt fremover, tommelen hviler på neglen av lillefinger og de andre tre fingrene peker opp. Dette er speiderens hilsen.

 

Verdensorganisasjonen for speidere og deres krav

Ordlyden på speiderløftet har variert noe fra land til land og over tid, men den enkelte speidergruppes løfte må oppfylle kravene til World Organization of the Scout Movement (WOSM) for å kvalifisere som et fullverdig medlem av National Scout Organisation. Den lokale speiderforeningen må forklare sin speiderlov og få den godkjent. I tillegg må de følge WOSMs grunnlov:

 

Artikkel II, avsnitt 2: “Overholdelse av løfte og lov”

Alle medlemmer av speiderbevegelsen er pålagt å følge speiderløftet og speiderloven, som reflekterer den enkelte forenings språk og er passende for deres kultur og sivilisasjon.

For å imøtekomme mange forskjellige religioner innenfor speideren, kan “Gud” referere til en høyere makt og er ikke spesielt begrenset til de ulike religionenes Gud. WOSM-grunnloven forklarer “Plikt til Gud” som “Overholdelse av åndelige prinsipper, lojalitet mot religionen som uttrykker medlemmet og aksept av de plikter som følger med det”.

 

WAGGGS
World Association of Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS), som er en søsterorganisasjon til WOSM, har samme ordlyd i deres grunnlov og følger i stor grad de samme retningslinjene.

 

Alternative løfter

Selv om WOSMs grunnlov sier at løftet skal inneholde en henvisning til “plikt til Gud”, godkjente speidernes grunnlegger Lord Baden-Powell, bruken av plikt til gud som en henvisning til en høyere ideell, høyere sannhet, en valgfri henvisning til Gud, eller uten noen referanse til Gud, for Belgia, Tsjekkoslovakia, Frankrike, Luxembourg, Nederland og Finland i 1923. Tre av disse landene, Frankrike, Nederland og Tsjekkia, tilbyr fortsatt dette alternative løftet dersom det føles mer riktig for et av deres medlemmer. WOSM uttalte i 1932 at ingen nye unntak ville bli gjort og uttrykte håp om at også Belgia, Tsjekkoslovakia, Frankrike, Luxembourg, Nederland og Finland ville slutte å bruke et løfte uten noen henvisning til plikt til Gud.

De israelske speiderne, selv om de ble grunnlagt i 1919-1920 og ble med i WOSM i 1951 og WAGGGS i 1963, har heller ikke “plikt til Gud” eller tilsynelatende likeverd i deres løfte.

I 1969 bestemte Eclaireuses et Eclaireurs israélites de France å slutte å bruke referansen til Gud på grunn av dens inkonsekvens med religiøs tro og praksis fra et jødisk perspektiv. Bruk av ordet God (Dieu), avledet fra Zeus, kan ses som en upassende hedensk referanse i jødiske tekster eller utdanning.

I juli 2017 vedtok Scouts Australia at de skulle gi mulighet for å bruke en av to forskjellige versjoner av speiderløftet, en som tillater speidere å love “å være tro mot min åndelige tro og bidra til mitt samfunn og vår verden”, eller “å gjøre min plikt til min Gud og til den australske dronningen”.